De fleste er enige om at direkte kopiering er uakseptabelt. Det er å være blindpassasjer på en annens kreativitet og arbeidsinnsats. Inspirasjon, derimot, ser de fleste som noe positivt. Vi blir alle inspirert av ting vi ser og opplever, og i alle fall jeg synes det er smigrende og veldig hyggelig hvis det jeg lager er til inspirasjon for andre.
Dette fatet ble jeg ganske nylig ferdig med. Fremgangsmåten fant jeg i en blogg skrevet av Jim Matthews, under navnet Glasshoppa. (http://glasshoppa.blogspot.no/search/label/Open%20Weave%20Rainbow%20Platter) Han på sin side hentet inspirasjon fra Caterina Fuscaldo (http://www.caterinafuscaldo.com/product/centro-de-mesa-cuadritos).
Når jeg ser på bildene fra Glasshoppas blogg ser jeg at fargene på mitt fat ligner de han har brukt. Men hva kan jeg si? Han har også god smak. :-) Hvis dere ser på videoen (i overkant av 6 minutter) vil dere se at han har laget flere varianter av samme fat, forskjellige farger og brent ved forskjellige temperaturer.
Så, er dette fatet mitt eget verk? Akseptabel inspirasjon? Han har laget en tutorial (beskrivelse av fremgangsmåten) og lagt tilgjengelig for alle som vil på nettet, så for hans del er det greit at jeg har laget dette fatet. Men kan jeg ta hele æren?
Uansett hva jeg lager ligger det teknikk bak, teknikk jeg har lært av andre, enten på kurs, ved å lese eller få råd gjennom nettsidene jeg er medlem av. Hvorfor ikke? Alternativet ville vært at alle skulle starte eksperimentering fra bunnen av. Veldig tidkrevende, og helt unødvendig bruk av ressurser. Selv med all verdens kunnskap til rådighet er det mye eksperimentering som må til for å få ønsket resultat. Alle ovner er ulike, å bare kopiere programmet til Glasshoppa ville ikke gitt det resultatet jeg ønsket.
Jobben med å lage fatet har jeg selv gjort, fra å regne ut hvor mange kvadrater jeg trengte til å skjære dem ut og finne riktig brennkurve.
Den enkleste delen var faktisk å skjære ut 61 kvadrater. Med mye trening og riktig utstyr er det enkelt å skjære rette linjer i glass. Vanskeligere var det å velge hvilke farger og hvor mange forskjellige farger jeg skulle bruke. Og skulle det være transparent glass, eller ugjennomsiktig? Som dere kan se valgte jeg transparente farger. Det er det som gir det fine gjenskinnet fra lyset som skinner gjennom glasset.
Neste punkt var å legge bitene sammen. Plassere fargene for å gi det resultatet jeg ønsket, "tilfeldig", samtidig jevnt fordelt, uten at grønt grenset mot grønt og rødt mot rødt. Mellomrommene mellom bitene skulle være jevne og ikke for store, da ville jo ikke glassbitene kunne feste seg til hverandre. Et puslespill. Da alt endelig var på plass var det å plukke opp rad etter rad og holde orden på rekkefølgen. For å sikre at glasset holdt seg på plass fra bordet til ovnen festet jeg bitene med litt lim i hvert hjørne. Jeg ville jo ha et firkantet fat, ikke en ugjenkjennelig klump med glass.
Jeg ville at glassbitene skulle feste seg til hverandre og beholde den firkantede formen, ikke smelte helt sammen og bli veldig avrundet. Å finne riktig brennkurve kan være vanskelig, for lite varme og glasset fester seg ikke, for mye varme og det smelter helt sammen og hjørnene blir avrundet. (På bloggen til Glasshoppa kan dere se eksempler på de forskjellige brenningene.)
Fatet har høstet mye ros, og mange har vært interessert i det, men det skal beholdes.
Jeg vil gjerne høre fra dere som leser dette. Hvor henter dere inspirasjon? Hvor synes dere grensen mellom inspirasjon og kopiering går? Legg gjerne ved bilder av eller link til ting dere selv har laget.
