mandag 22. februar 2016

Glasset mitt! Fantastiske bilder av verdens mest spennende materiale.

Her er bilder av glassene jeg fikk. (Eller, strengt tatt så betalte jeg en god del for det.)


2,5 kg glasskapp.





Det første bildet er esken med 2 og en halv kilo glasskapp. Glasskapp er biter av glass som er "til overs" etter andre prosjekter, eller etter mislykket skjæring. Du vet ikke hvilke farger eller størrelser du får når du bestiller, å åpne pakken blir som julaften med bare gaver du ønsker deg. Det eneste du vet er at glassene er kompatible, det vil si at de kan brukes sammen. Og til smykker er jo det perfekt, det ville blitt veldig mange (og temmelig like) kjeder hvis jeg skulle bestilt hele ark på 44 x 51 cm.

Glass med sjatteringer.

Nyanser av grønt.

Glass med dekkende farger.
Effektglass og glass med struktur.

Transparent glass. Det foreste er iridiserende. 




Hittil har jeg stort sett jobbet med ensfarvede glass. Å bruke glass med sjatteringer blir en spennende og morsom utfordring. Jeg gleder meg til å komme i gang.


Jeg har også kjøpt en prøvepakke med forskjellige glass, ca 20 x 25 cm. Det gir flere muligheter til å utforske og lage variasjoner over et tema. Også i den pakken var det mye spennende. (Selvfølgelig, glass er alltid spennende.)

Mange muligheter til å kombinere farger og sjatteringer.

Hvor smykket skjæres ut på et glass med sjatteringer kan være avgjørende for resultatet.

Effektglass. Det har jeg aldri brukt før.

Det mest spennende glasset er kanskje dichroic glass. Det finnes flere varianter, på svart eller klar basis, med eller uten struktur, med eller uten mønster. Jeg har fått en fin blanding.





 Det som skiller dichroic glass fra annet glass er at det er dekket av et tynt lag metall, og derfor skifter farge alt etter hvordan lyset faller på det. Det kan også forandre seg en del under brenning.

De aller første smykkene jeg lagde var med dichroic glass. Det er lett å få et fint smykke, selv om du bare klarer å skjære en enkel firkant gir fargespillet en slående effekt. Altså et strålende glass å starte med.  Å få et bra resultat allerede på første forsøk oppmuntrer absolutt til å fortsette. Etter at jeg fikk mer erfaring og ble tryggere på saga og å skjære glass har jeg brukt lite dichroic glass. Nå er det på tide å hente det frem igjen, antakelig med noe mer utfordrende enn firkanter og trekanter.



mandag 15. februar 2016

Jeg prøver meg på fat...

Dette er mitt første forsøk på fat:


Det var mye jobb å få det til, og de mange smale, diagonale stripene var vanskelig å skjære pene. Noen av dem var så smale at det var vanskelig å få knekt dem. Og for å utnytte glasset best mulig la jeg selvfølgelig kuttene så langt ut i kanten jeg kunne. De skrå endene ble veldig vanskelige å kutte jevnt og pent, så en del "klippet" jeg med en mosaikksaks, og resultatet ble som forventet: Ujevne og hakkete kutt. Min erfaring fra smykker er at slike ujevnheter forsvinner under brenning. Så i mitt hode var fatet nå klart for brenning.

Jeg var ganske stolt, jeg hadde jobbet med dette noen timer, jeg liker fargene og mønsteret, og gledet meg til å se det ferdige resultatet. Stolt som jeg var, og spent på om andre hadde noen råd å komme med, postet jeg det på en facebookside for glassentusiaster (https://www.facebook.com/groups/AAEGlassjewelry/), som jeg til min store glede har funnet. Der er det både proffe og amatører, og du får råd, ikke bare "Ååååååååååååå, sååååååå fint" når du legger ut bilder. Det var der jeg lærte at glasset ikke vil smelte sammen og tette hullene, men heller trekke seg lenger bort fra hverandre. Det vil da føre til større "hull", og områder hvor glasset er tynnere enn det skal. Nå er jeg i tenkeboksen, vurderer hva jeg skal gjøre med det. Noen av stripene kommer jeg til å skjære på nytt, de andre lar jeg kanskje være som de er eller prøver å fylle ut litt.

Jeg var så heldig at hun som driver siden, Tanya Veit, svarte meg og kom med råd. Og roste meg for å velge et så vanskelig prosjekt som første fat. Det er jo typisk meg, jeg tenker på hva jeg har lyst til å lage, ikke hvor lett/vanskelig det er. (Heldigvis prøver jeg igjen selv om 1. forsøk bare var 50% vellykket. Det er sånn jeg lærer.) På den andre siden, når jeg veileder andre, anbefaler jeg at de starter med noe som er forholdsvis enkelt.

I mellomtiden skal jeg prøve meg på et enklere fat, et med striper i sølv og to blåtoner. Jeg har dekaler ("skyvebilder" på godt norsk, det antar jeg alle har hørt om? Kort fortalt, det er ark som du legger i vann alt fra noen sekunder til et par minutter for så å overføre fargen/motivet fra papiret til glasset) i de fargene.

Dekalarkene jeg skal bruke.
  Det blir nok det første fatet jeg brenner, det er greit å la første forsøk være noe jeg ikke har brukt alt for lang tid på å få til. Vanligvis trengs det også noen forsøk for å finne riktig brennkurve, både for full fuse (sammensmelting) og slumping (glasset legges i en form og bøyer seg etter den når det varmes opp).

torsdag 11. februar 2016

En ny oppdagelse.

Alle har vi vært utslitt fra tid til annen. Etter eksamener. Etter en treningsøkt. Etter å ha ligget søvnløse med utallige bekymringer. Etter å ha prøvd å tilfredsstille andres forventninger (noen reelle, de fleste antatte.) Denne uka har vært utmattende. Selv om det har vært mer å gjøre enn vanlig har ikke døgnet fått flere timer eller jeg superkrefter. Ikke denne gangen heller.

Denne uka har jeg erfart noe nytt: Jeg kan bli så jublende glad, så full av begeistring og virketrang at det rett og slett er utmattende. Jeg er like sliten som om stress hadde vært årsaken, samtidig er dette mye bedre. I tillegg til å være sliten er jeg glad. Og utålmodig, så jeg må tvinge meg selv til å ta en pust i bakken. Med god hjelp av min mann, som minner meg på viktigheten av både å sove og spise. (Takk, Nero.)

Hva som er årsaken til denne gleden og utmattelsen? Ovnen er kommet. Jeg var hos fysioterapeut på mandag, gjorde en del anstrengende øvelser, dro hjem og tok en dusj og hadde planlagt en time på sofaen før jeg tok fatt på en monsterhaug med klesvask. Da ringte det på døra. Et bud fra UPS. Ovnen. Jeg har fått ovn! Jeg jublet, bokstavelig talt. (Dere som har sett Friends, episoden der Monica og Chandler ble forlovet, kan forestille dere det. I motsetning til Monica holdt jeg jubelen innendørs, jeg kunne jo ikke slippe ovnen av syne.)

Fortsettelse følger. Med bilder!

mandag 1. februar 2016

Logisk kortslutning.

Bobler. Jeg vil bestemme. De skal komme der jeg vil ha dem, og utebli der jeg ikke vil ha dem. Jeg har lest mye på nettet, prøvd meg frem med forskjellige metoder.

Når luft fanges mellom to lag glass blir det bobler. Jeg vil bestemme over boblene, hvor de skal være og hvor store de skal være. På riktig sted med riktig størrelse kan bobler forandre en helt alminnelig glassbit til noe som virkelig fasinerer.





Både jeg og andre (også proffe glasskunstnere!) har brukt mye tid på å løse gåten med hvordan bobler kan styres.

Bobler oppstår når glassets ytterkanter smelter sammen mens det fortsatt er luft mellom lagene. Vanligvis er dette noe jeg prøver å unngå, ved å gi glasset mulighet til å bruke lang tid på å smelte sammen.

Og så er det de gangene jeg faktisk vil ha bobler. Hvordan gjør jeg det? Det er flere muligheter, mange jeg ikke har fått prøvd enda.


Her ser dere hvordan jeg lagde boblene på det øverste bildet. Det er to biter klart glass med blå stringers ("spagetti") av glass mellom. Når stringersene krysser hverandre fanges lufta, og det blir bobler. På det øverste bildet var glassene og stringersene i samme farge.







 Første gang jeg prøvde meg på bobler brukte jeg faktisk natron mellom to blanke glass. 



Med begrenset suksess, må jeg si. Den ene ble ok, men de to andre ble svarte der glasset trakk seg sammen inn over natronet. Uansett, jeg tror denne teknikken kan fungere, det gjelder bare å finne riktig mengde og plassering av natronet. 

Det var en onsdag, jeg satt konsentrert om bobler og hvordan jeg skulle få bestemme størrelse og plassering. Så var det lunsj, med en kopp te og hyggelig selskap.

Tilbake på hobbyrommet var jeg klar for neste prosjekt: Snøkrystaller. De kan være utrolig vakre, og jeg jobber med å finne en måte å bruke dem i glassmykker. 


Snøkrystaller med bobler! Slett ikke det som var planen. Men hva annet kunne jeg vente når jeg fylte på med stringers (som jeg før lunsj hadde brukt til å lage bobler) og la et klart glass oppå? 

Men jeg må nå uansett si at både bobler og snøkrystaller virker lovende, og jeg skal finne en måte å bruke det.